autoagglomérer

VER — épicène

/otoaɡlomeʁe/

Syllabes : o.to.a.ɡlo.me.ʁe Orthocode : au.to.a.gglo.mé.rer

Définitions

  1. 1. S’agglomérer de soi-même.

Étymologie

De agglomérer, avec le préfixe auto-.

Formes fléchies

Forme Phonétique Traits Syllabes Orthocode
autoagglomère /otoaɡlomɛʁ/ indicatif, present, 1e pers., singulier o.to.a.ɡlo.mɛʁ au.to.a.gglo.mère°
autoagglomère /otoaɡlomɛʁ/ indicatif, present, 3e pers., singulier o.to.a.ɡlo.mɛʁ au.to.a.gglo.mère°
autoagglomère /otoaɡlomɛʁ/ imperatif, present, 2e pers., singulier o.to.a.ɡlo.mɛʁ au.to.a.gglo.mère°
autoagglomère /otoaɡlomɛʁ/ subjonctif, present, 1e pers., singulier o.to.a.ɡlo.mɛʁ au.to.a.gglo.mère°
autoagglomère /otoaɡlomɛʁ/ subjonctif, present, 3e pers., singulier o.to.a.ɡlo.mɛʁ au.to.a.gglo.mère°
autoagglomèrent /otoaɡlomɛʁ/ indicatif, present, 3e pers., pluriel o.to.a.ɡlo.mɛʁ au.to.a.gglo.mère°n°t°
autoagglomèrent /otoaɡlomɛʁ/ subjonctif, present, 3e pers., pluriel o.to.a.ɡlo.mɛʁ au.to.a.gglo.mère°n°t°
autoagglomèrera /otoaɡlomɛʁəʁa/ indicatif, futur, 3e pers., singulier o.to.a.ɡlo.mɛ.ʁə.ʁa au.to.a.gglo.mè.re.ra
autoagglomèrerai /otoaɡlomɛʁəʁɛ/ indicatif, futur, 1e pers., singulier o.to.a.ɡlo.mɛ.ʁə.ʁɛ au.to.a.gglo.mè.re.rai
autoagglomèreraient /otoaɡlomɛʁəʁɛ/ conditionnel, present, 3e pers., pluriel o.to.a.ɡlo.mɛ.ʁə.ʁɛ au.to.a.gglo.mè.re.raie°n°t°
autoagglomèrerais /otoaɡlomɛʁəʁɛ/ conditionnel, present, 1e pers., singulier o.to.a.ɡlo.mɛ.ʁə.ʁɛ au.to.a.gglo.mè.re.rais°
autoagglomèrerais /otoaɡlomɛʁəʁɛ/ conditionnel, present, 2e pers., singulier o.to.a.ɡlo.mɛ.ʁə.ʁɛ au.to.a.gglo.mè.re.rais°
autoagglomèrerait /otoaɡlomɛʁəʁɛ/ conditionnel, present, 3e pers., singulier o.to.a.ɡlo.mɛ.ʁə.ʁɛ au.to.a.gglo.mè.re.rait°
autoagglomèreras /otoaɡlomɛʁəʁa/ indicatif, futur, 2e pers., singulier o.to.a.ɡlo.mɛ.ʁə.ʁa au.to.a.gglo.mè.re.ras°
autoagglomèrerez /otoaɡlomɛʁəʁe/ indicatif, futur, 2e pers., pluriel o.to.a.ɡlo.mɛ.ʁə.ʁe au.to.a.gglo.mè.re.rez
autoagglomèreriez /otoaɡlomɛʁəʁje/ conditionnel, present, 2e pers., pluriel o.to.a.ɡlo.mɛ.ʁə.ʁje au.to.a.gglo.mè.re.riez
autoagglomèrerions /otoaɡlomɛʁəʁjɔ̃/ conditionnel, present, 1e pers., pluriel o.to.a.ɡlo.mɛ.ʁə.ʁjɔ̃ au.to.a.gglo.mè.re.rions°
autoagglomèrerons /otoaɡlomɛʁəʁɔ̃/ indicatif, futur, 1e pers., pluriel o.to.a.ɡlo.mɛ.ʁə.ʁɔ̃ au.to.a.gglo.mè.re.rons°
autoagglomèreront /otoaɡlomɛʁəʁɔ̃/ indicatif, futur, 3e pers., pluriel o.to.a.ɡlo.mɛ.ʁə.ʁɔ̃ au.to.a.gglo.mè.re.ront°
autoagglomères /otoaɡlomɛʁ/ indicatif, present, 2e pers., singulier o.to.a.ɡlo.mɛʁ au.to.a.gglo.mère°s°
autoagglomères /otoaɡlomɛʁ/ subjonctif, present, 2e pers., singulier o.to.a.ɡlo.mɛʁ au.to.a.gglo.mère°s°
autoaggloméra /otoaɡlomeʁa/ indicatif, passe_simple, 3e pers., singulier o.to.a.ɡlo.me.ʁa au.to.a.gglo.mé.ra
autoagglomérai /otoaɡlomeʁɛ/ indicatif, passe_simple, 1e pers., singulier o.to.a.ɡlo.me.ʁɛ au.to.a.gglo.mé.rai
autoaggloméraient /otoaɡlomeʁɛ/ indicatif, imparfait, 3e pers., pluriel o.to.a.ɡlo.me.ʁɛ au.to.a.gglo.mé.raie°n°t°
autoagglomérais /otoaɡlomeʁɛ/ indicatif, imparfait, 1e pers., singulier o.to.a.ɡlo.me.ʁɛ au.to.a.gglo.mé.rais°
autoagglomérais /otoaɡlomeʁɛ/ indicatif, imparfait, 2e pers., singulier o.to.a.ɡlo.me.ʁɛ au.to.a.gglo.mé.rais°
autoagglomérait /otoaɡlomeʁɛ/ indicatif, imparfait, 3e pers., singulier o.to.a.ɡlo.me.ʁɛ au.to.a.gglo.mé.rait°
autoagglomérant /otoaɡlomeʁɑ̃/ participe, present o.to.a.ɡlo.me.ʁɑ̃ au.to.a.gglo.mé.rant°
autoaggloméras /otoaɡlomeʁa/ indicatif, passe_simple, 2e pers., singulier o.to.a.ɡlo.me.ʁa au.to.a.gglo.mé.ras°
autoagglomérasse /otoaɡlomeʁas/ subjonctif, imparfait, 1e pers., singulier o.to.a.ɡlo.me.ʁas au.to.a.gglo.mé.rasse°
autoagglomérassent /otoaɡlomeʁas/ subjonctif, imparfait, 3e pers., pluriel o.to.a.ɡlo.me.ʁas au.to.a.gglo.mé.rasse°n°t°
autoagglomérasses /otoaɡlomeʁas/ subjonctif, imparfait, 2e pers., singulier o.to.a.ɡlo.me.ʁas au.to.a.gglo.mé.rasse°s°
autoagglomérassiez /otoaɡlomeʁasje/ subjonctif, imparfait, 2e pers., pluriel o.to.a.ɡlo.me.ʁa.sje au.to.a.gglo.mé.ra.ssiez
autoagglomérassions /otoaɡlomeʁasjɔ̃/ subjonctif, imparfait, 1e pers., pluriel o.to.a.ɡlo.me.ʁa.sjɔ̃ au.to.a.gglo.mé.ra.ssions°
autoagglomérer /otoaɡlomeʁe/ infinitif o.to.a.ɡlo.me.ʁe au.to.a.gglo.mé.rer
autoagglomérez /otoaɡlomeʁe/ indicatif, present, 2e pers., pluriel o.to.a.ɡlo.me.ʁe au.to.a.gglo.mé.rez
autoagglomérez /otoaɡlomeʁe/ imperatif, present, 2e pers., pluriel o.to.a.ɡlo.me.ʁe au.to.a.gglo.mé.rez
autoagglomériez /otoaɡlomeʁje/ indicatif, imparfait, 2e pers., pluriel o.to.a.ɡlo.me.ʁje au.to.a.gglo.mé.riez
autoagglomériez /otoaɡlomeʁje/ subjonctif, present, 2e pers., pluriel o.to.a.ɡlo.me.ʁje au.to.a.gglo.mé.riez
autoagglomérions /otoaɡlomeʁjɔ̃/ indicatif, imparfait, 1e pers., pluriel o.to.a.ɡlo.me.ʁjɔ̃ au.to.a.gglo.mé.rions°
autoagglomérions /otoaɡlomeʁjɔ̃/ subjonctif, present, 1e pers., pluriel o.to.a.ɡlo.me.ʁjɔ̃ au.to.a.gglo.mé.rions°
autoagglomérons /otoaɡlomeʁɔ̃/ indicatif, present, 1e pers., pluriel o.to.a.ɡlo.me.ʁɔ̃ au.to.a.gglo.mé.rons°
autoagglomérons /otoaɡlomeʁɔ̃/ imperatif, present, 1e pers., pluriel o.to.a.ɡlo.me.ʁɔ̃ au.to.a.gglo.mé.rons°
autoagglomérâmes /otoaɡlomeʁam/ indicatif, passe_simple, 1e pers., pluriel o.to.a.ɡlo.me.ʁam au.to.a.gglo.mé.râme°s°
autoagglomérât /otoaɡlomeʁa/ subjonctif, imparfait, 3e pers., singulier o.to.a.ɡlo.me.ʁa au.to.a.gglo.mé.rât°
autoagglomérâtes /otoaɡlomeʁat/ indicatif, passe_simple, 2e pers., pluriel o.to.a.ɡlo.me.ʁat au.to.a.gglo.mé.râte°s°
autoagglomérèrent /otoaɡlomeʁɛʁ/ indicatif, passe_simple, 3e pers., pluriel o.to.a.ɡlo.me.ʁɛʁ au.to.a.gglo.mé.rère°n°t°
autoaggloméré /otoaɡlomeʁe/ participe, passe_simple, singulier, masculin o.to.a.ɡlo.me.ʁe au.to.a.gglo.mé.ré
autoagglomérée /otoaɡlomeʁe/ participe, passe_simple, singulier, feminin o.to.a.ɡlo.me.ʁe au.to.a.gglo.mé.rée°
autoagglomérées /otoaɡlomeʁe/ participe, passe_simple, pluriel, feminin o.to.a.ɡlo.me.ʁe au.to.a.gglo.mé.rée°s°
autoagglomérés /otoaɡlomeʁe/ participe, passe_simple, pluriel, masculin o.to.a.ɡlo.me.ʁe au.to.a.gglo.mé.rés°